Det 17. toppmøtet for gruppe på 20 (G20) ble avsluttet 16. november med vedtakelsen av Bali-toppmøtets erklæring, et hardt vunnet resultat. På grunn av den nåværende komplekse, alvorlige og stadig mer ustabile internasjonale situasjonen, har mange analytikere sagt at Bali-toppmøtets erklæring kanskje ikke blir vedtatt som tidligere G20-toppmøter. Det er rapportert at Indonesia, vertslandet, har lagt en plan. Ledere i deltakerlandene håndterte imidlertid forskjeller på en pragmatisk og fleksibel måte, søkte samarbeid fra en høyere posisjon og sterkere ansvarsfølelse, og nådde en rekke viktig konsensus.

Vi har sett at ånden av å søke felles grunnlag mens forskjeller skrinlegges igjen har spilt en veiledende rolle i det kritiske øyeblikket av menneskelig utvikling. I 1955 fremmet premier Zhou Enlai også politikken om å "søke felles grunnlag mens forskjellene skrinlegges" mens han deltok på den asiatisk-afrikanske Bandung-konferansen i Indonesia. Ved å implementere dette prinsippet ble Bandung-konferansen en epokegjørende milepæl i løpet av verdenshistorien. Fra Bandung til Bali, for mer enn et halvt århundre siden, i en mer diversifisert verden og multipolart internasjonalt landskap, har det blitt mer aktuelt å søke felles grunnlag mens man reserverer forskjeller. Det har blitt et viktig ledende prinsipp for å håndtere bilaterale relasjoner og løse globale utfordringer.

Noen har kalt toppmøtet "en redningsaksjon for den globale økonomien truet av resesjon". Sett i dette lyset, indikerer ledernes bekreftelse av deres forpliktelse til å jobbe sammen igjen for å møte globale økonomiske utfordringer, utvilsomt et vellykket toppmøte. Erklæringen er et tegn på suksessen til Bali-toppmøtet og har økt tilliten til det internasjonale samfunnet i en riktig løsning av den globale økonomien og andre globale spørsmål. Vi bør gi tommelen opp til det indonesiske presidentskapet for godt utført arbeid.

De fleste amerikanske og vestlige medier fokuserte på erklæringens uttrykk for konflikten mellom Russland og Ukraina. Noen amerikanske medier sa også at "USA og dets allierte har vunnet en stor seier". Det må sies at denne tolkningen ikke bare er ensidig, men også helt feil. Det er villedende for internasjonal oppmerksomhet og forråder og respekterer den multilaterale innsatsen til dette G20-toppmøtet. Det er klart at den amerikanske og vestlige opinionen, som er nysgjerrig og forebyggende, ofte ikke klarer å skille prioriteringer fra prioriteringer, eller bevisst forvirrer opinionen.

Erklæringen anerkjenner helt i begynnelsen at G20 er det fremste forumet for globalt økonomisk samarbeid og "ikke et forum for å ta opp sikkerhetsspørsmål". Hovedinnholdet i erklæringen er å fremme økonomisk oppgang i verden, møte globale utfordringer og legge grunnlaget for sterk, bærekraftig, balansert og inkluderende vekst. Fra pandemien, klimaøkologi, digital transformasjon, energi og mat til finansiering, gjeldslette, multilateralt handelssystem og forsyningskjede, holdt toppmøtet et stort antall svært profesjonelle og praktiske diskusjoner, og understreket viktigheten av samarbeid på ulike felt. Dette er høydepunktene, perlene. Jeg må legge til at Kinas holdning til det ukrainske spørsmålet er konsistent, klar og uendret.

Når kinesere leser DOC, vil de komme over mange kjente ord og uttrykk, som å opprettholde folks overherredømme når det gjelder å takle epidemien, leve i harmoni med naturen og bekrefte vår forpliktelse til nulltoleranse mot korrupsjon. Erklæringen nevner også initiativet fra Hangzhou-toppmøtet, som gjenspeiler Kinas enestående bidrag til den multilaterale mekanismen til G20. Generelt har G20 spilt sin kjernefunksjon som en plattform for global økonomisk koordinering, og multilateralisme har blitt vektlagt, noe Kina håper å se og streber etter å fremme. Hvis vi vil si "seier", er det en seier for multilateralisme og vinn-vinn-samarbeid.

Disse seirene er selvfølgelig foreløpige og avhenger av fremtidig implementering. G20 har store forhåpninger fordi det ikke er en "snakkebutikk", men et "actionteam". Det skal bemerkes at grunnlaget for internasjonalt samarbeid fortsatt er skjørt, og samarbeidets flamme må fortsatt pleies nøye. Deretter bør slutten på toppmøtet være begynnelsen på land til å overholde sine forpliktelser, ta mer konkrete handlinger og strebe etter større håndgripelige resultater i samsvar med den spesifikke retningen spesifisert i DOC. Spesielt store land bør gå foran med et godt eksempel og injisere mer tillit og styrke til verden.

På sidelinjen av G20-toppmøtet landet et russiskprodusert missil i en polsk landsby nær den ukrainske grensen, og drepte to mennesker. Den plutselige hendelsen vakte frykt for eskalering og forstyrrelse av G20-agendaen. Responsen fra relevante land var imidlertid relativt rasjonell og rolig, og G20 endte jevnt og samtidig opprettholdt samlet enhet. Denne hendelsen minner nok en gang verden om verdien av fred og utvikling, og konsensusen som ble oppnådd på Bali-toppmøtet er av stor betydning for jakten på fred og utvikling av menneskeheten.