Halloween kalles også Allehelgensdag. Det er en tradisjonell vestlig høytid som feires 1. november hvert år, og 31. oktober, kvelden før Halloween, er den mest livlige tiden på denne festivalen. På kinesisk blir Halloween ofte oversatt til Allehelgensdag.

For å feire Halloween-tiden kler barn seg ut som søte spøkelser og banker på dører fra hus til hus for å be om godteri, ellers lurer de på «knas eller knep». Samtidig sies det at denne kvelden kler forskjellige spøkelser og monstre seg ut som barn og blander seg inn i mengden for å feire Halloween-tiden, og mennesker kler seg ut som forskjellige spøkelser for å gjøre spøkelsene mer harmoniske.

Opprinnelsen til Halloween

For mer enn to tusen år siden utpekte kristne kirker i Europa 1. november som «ALL HALLOWSDAY» (ALL HALLOWSDAY). «HALLOW» betyr helgen. Legenden sier at keltere (CELTS) som bodde i Irland, Skottland og andre steder siden 500 f.Kr. har flyttet festivalen én dag frem, det vil si 31. oktober. De tror at denne dagen er dagen da sommeren offisielt slutter, det vil si dagen da den harde vinteren begynner ved begynnelsen av det nye året. På den tiden trodde man at de døde sjelene ville vende tilbake til sine tidligere bosteder for å finne skapninger i de levende menneskene på denne dagen, for å regenerere seg, og dette er det eneste håpet for en person å bli gjenfødt etter døden. De levende menneskene er redde for at de døde sjelene skal ta livet av dem, så folk slukker ilden og tenner stearinlyset på denne dagen, slik at de døde sjelene ikke kan finne de levende, og de kler seg ut som demoner og spøkelser for å skremme bort de døde sjelene. Etter det vil de tenne ilden og stearinlyset på nytt for å starte et nytt leveår.